5

Bilder

RoboJob i aksjon hos Torson N.V.

På slutten av 1990-tallet opplevde man i den belgiske underleverandørbedriften Aluro CNC at marginene på jobbene ble mindre. Samtidig oppdaget man at det var mye ikke-produktiv tid som gikk med til å fylle operatørenes arbeidsdag. Dette fikk bedriftsleder Helmut de Roovere og hans medarbeidere til å lage en studie av det som var i ferd med å skje i markedet. Mens de jobbet med studien utviklet de også et system og program for arbeidsregistrering som heter Work Watch. Dette benyttes for fullt den dag i dag. Resultatene av studien var tydelige; for mye av kostnaden ved produksjon er lønnskostnader. Ved automasjon kan man vinne tilbake de tapte marginene.

Automasjon gir lønnsomhet

Maskinregisteret får omvisning i verkstedet til underleverandørvirksomheten Aluro CNC, og her er det mange maskiner men få operatører. Ved hver maskin henger det en Work Watch monitor der operatørene logger inn tidsbruken til hver ordre. På den måten skaffer bedriften seg viktig kunnskap om hvor mye tid de ulike operasjonene tar, som igjen gir grunnlag for prising av ordre og muligheter for automasjon.

- Se på maskinene, selv om vi har nye og moderne maskiner ser du at vi også har en del eldre maskiner som tusler og går, for det meste uten så mye tilsyn. Høy automasjonsgrad har gitt oss en lønnsomhet som gjør det mulig å fortsette med produksjon i høykostlandet Belgia, sier Jelle De Roovere, ansvarlig for forretningsutvikling i RoboJob og sønn av bedriftsgrunnleggeren Helmut. Han viser vei forbi alle maskinene og inn i konferanserommet der en interessant presentasjon finner sted.

Problemstillingen

Markedsutviklingen har over de siste 20 årene endret seg slik at de virksomhetene som ikke har automatisert i dag har en betydelig lavere margin enn før. Grunnen til dette er enkel mener De Roovere.

- Produktiviteten i voksende markeder som eksempelvis Asia og Øst-Europa har vokst raskere enn i USA og Vest-Europa. Verdiskapingen per person i sistnevnte markeder synker i forhold til konkurrerende markeder. Dette skjer samtidig som man har en nedgang i antall industriarbeidere som kommer inn i arbeidsmarkedet. Til tross for høy ledighet i mange europeiske land tviler jeg på at mange av dem er CNC-operatører. De Roovere viser frem statistikker og diagrammer som illustrerer de faktiske forhold, og fortsetter:

- Veksten i arbeidskostnadene har ledet til en forverret konkurransesituasjon for maskineringsbransjen og industrien generelt. Her sliter Norge med verdens høyeste timepris, dobbelt så høy som i Italia og ti ganger så høy som i Litauen. Resultatet er lavere lønnsomhet. For vår del så har vi i dag en reduksjon av lønnsomheten på hele 85 prosent sammenliknet med våre egne tall fra 1997 og frem til i fjor, hvis vi ikke hadde gjort noe med situasjonen (se regnestykkeeksempel). Tallet kan enkelt forklares ved at vi får omtrent samme pris for det arbeidet vi utfører i dag som for 20 år siden. Maskinprisen er den samme og det er også verktøykostnadene. Men, lønnskostnadene har steget så mye at nettoresultatet er så mye lavere.

Mange varianter – mye omstilling

I tillegg til økte kostnader har markedet endret seg fra å ha få varianter i høye volum til mange varianter med lavt volum. Dette gir store utfordringer.

- De mange varianter endrer vareflyten og utfordrer produksjonsbedriftene. Resultatet er at man får mer bruk av rapid prototyping, flere omstillinger, kortere ledetider og bedriftene må være ekstremt fleksible. Ser man på ordreinngangen og sammenligner den med tilgjengelige tid i maskinene vil vi fort se at det vil være perioder med mye overtid og problemer med nok bemanning, samtidig som de mindre hektiske periodene blir preget av overkapasitet og overinvestering, forklarer De Roovere.

Han viser også til at tilgangen til faglært arbeidskraft er mindre og vil fortsette å minske i årene som kommer. Lønnskostnadene er lokale mens man konkurrerer på et globalt marked. Her må det gjøres noe mener De Roovere.

Løsningen

Jelle De Rooveres far, Helmut, ønsket å gjøre noe med saken og jobbet i flere år med tidsstudier i verkstedet og lette etter bedre arbeidsmetoder og automasjonsløsninger. I ren frustrasjon over ikke å finne gode løsninger i markedet bestemte han seg for å ta saken i egne hender. Han begynte å utvikle et robotsystem for egen bedrift. Dette gikk riktig så bra og ryktet gikk om bedriftens gode resultater. Dermed ble det aktuelt å gjøre noe kommersielt ut av robotiseringen. Sammen med Luc De Ceuster startet han i 2007 firmaet RoboJob, et datterselskap av Aluro Group NV, som i dag leverer komplette robotløsninger.

I følge De Roovere vil man med riktig automasjonsløsning kunne vinne tilbake marginene.

- Robotiseringen vil kunne gjøre produksjonen i din bedrift vesentlig mer fleksibel og du kan utnytte flere av døgnet tider til ubemannet kjøring. I praksis kan du «ta igjen» de tapte marginene på en relativt enkel måte. (se regnestykkeeksempel). Det norske markedet bærer preg av mange varianter og lave serier og vårt system passer godt inn her, all den tid man ikke bruker mye tid på omstilling av roboten, mener De Roovere.

Slik virker det

RoboJob er et meget fleksibelt system som enten kan håndtere runde, kantete eller sylindriske deler. Maskinvaren består av, foruten valgfri Fanuc-robot (som kan håndtere emner fra 10 til 1000 kg), RoboJobs patenterte matebord for råemner og/eller ferdige deler. Bordet konfigureres på en enkel måte og styringssystemet er intuitivt, slik at man trenger svært lite forkunnskap for å programmere robotsystemet. På en pekeskjerm lager man raskt et nytt program ved å fylle ut verdier, eksempelvis diameter på emnet, antall enheter eller hvordan roboten skal gripe emnet underveis i prosessen.

- Dette er så enkelt at man ikke trenger noen spesiell fagutdannelse for å programmere. I prinsippet kan hvem som helst lære seg programmeringen på kort tid, understreker Jelle De Roovere.

Selve roboten og matebordet opptar svært liten plass. Noe av ideen til RoboJob er at operatøren skal kunne operere frese- eller dreiemaskinen som «vanlig», og derved ha muligheten til å komme til emnet inne i maskinen når det er nødvendig. Et smart sensorsystem er festet ved foten til roboten og forteller denne om det er bevegelse i nærheten. Man kan stille inn ulike sikkerhetsavstander slik at roboten senker hastigheten når noen er i nærheten, og når operatøren ønsker å gå inntil maskinen så stopper roboten. Den går automatisk i gang igjen når operatøren har forlatt området.

Hurtig omstilling

RoboJob har mange ferdiginnstilte programvarefunksjoner som leveres som standard, men alt kan spesialtilpasses kundens behov, eksempelvis hvor roboten skal ha stoppested når den venter på å utføre neste oppgave. Det samme gjelder hvor fort roboten skal bevege seg. Man kan velge at roboten henter fra matebord eller pall og leverer til matebord eller pall, alternativt transportbånd. Innstallasjonstid er et par dager og det gis opplæring på flere nivåer. I praksis kan man regne med å være i produksjon samme uke som roboten er ferdig installert.

- Vi regner med at du kun bruker fem minutter på å stille om roboten til nytt emne. Ett minutt går med til å omkonfigurere matebordet og fire minutter til programmering, melder Jelle De Roovere.

Fornøyd kunde

Maskinregisteret er med ut til en av RoboJobs første kunder for å høre om erfaringene de har med robotsystemet.

- Etter mange års tett samarbeid oppdaget vi at Aluro CNC hadde en robotløsning som de tilsynelatende var veldig fornøyd med. Etter et års tid spurte vi om vi også kunne få en slik løsning, og slik startet vi med robotisering, forteller Mario Valkeneers, daglig leder i Torson N.V i Lummen.

Vi observerer roboten som mater en Mazak Integrex J200. Ingen forstyrrelser eller avbrudd, den bare står og går.

- Vi har meget gode erfaringer med denne løsningen. RoboJob kom og installerte roboten på to dager, så hadde vi en hel dag med opplæring, og naturligvis oppfølging for å komme i gang, men det gikk veldig smidig. Nå har vi nettopp flyttet roboten fordi vi kjøpte en eroderingsmaskin. Demontering, flytting og igangkjøring tok to dager. Nå har vi to andre eksisterende maskiner som vi vurderer å robotisere, men først skal vi bestemme oss for et par nye maskiner, men roboter skal vi ha, konkluderer Valkeneers.

RoboJob forhandles i Norge av Ravema AS.

For mer informasjon besøk: www.robojob.nl eller www.ravema.no