Industri 5.0 – menneskets revansje?
Industri 4.0 satte automatisering, digitalisering og robotisering i førersetet. Men noe manglet. Med Industri 5.0 skal ledertrøya tilbake til deg og meg.
Det handler fortsatt om framtidens industri der prosesser i stadig større grad blir styrt av maskiner og kunstig intelligens. Men hva blir menneskets rolle i dette?
Det viser seg at vi ikke er så irrelevante som mange har fryktet, skal vi tro forskere.
– Industri 5.0 handler i stor grad om å få mennesker tilbake i førersetet. Mennesket skal gå fra å være operatør til premissgiver i større grad, selv om operatørene fremdeles vil finnes, sier Bjørnar Henriksen i SINTEF.
Paradigmeskifte?
Henriksen jobber som seniorforsker i SINTEF Digital og er i gang med et av de aller første forskningsprosjektene innenfor det som nå bli kalt “Industri 5.0”. Det skjer i samarbeid med norske industribedrifter og forskningsmiljø.
– Industri 5.0 er de siste fem årene introdusert som konsept og begrep. Selv om det i noen grad har vært forskerdrevet, så har dette vært knyttet til utviklingen som har skjedd i industrien. Der ser vi at Industri 4.0 mangler noe for å virke optimalt.
I Industri 5.0 setter vi igjen søkelys på menneskesiden. Kanskje kan vi kalle det et paradigmeskifte. Vi snur oss litt i båten nå, endrer litt kurs og rigger oss om, sier han – og legger til:
– Menneskene har naturligvis alltid vært der, men det handler om hvor initiativene skal komme fra og hvem som skal styre prosessene. Brukerne skal bli premissgivere.
Ansatte deltar
Industri 5.0 handler også om at de ansattes arbeidsforhold skal ivaretas på en best mulig måte, og at arbeiderne skal kunne påvirke daglig drift i mye større grad gjennom å selv ta aktive beslutninger i produksjonsprosessen.
– Dette kan for eksempel gjelde miljøperspektiver, at ting kan gjøres smartere eller mer praktisk, men også at de ansatte får delta i strategiske prosesser, noe som til nå har vært et tradisjonelt lederansvar, utdyper SINTEF-forskeren, og legger til:
– Industri 5.0 tar i tillegg kunden inn “inn i varmen”; de skal også involveres slik at produkter og tjenester blir bedre tilpasset både dem og brukerne.
Tre hovedelementer blir bærende
For det første kreves robusthet: Dette handler i stor grad om evnen til å håndtere usikkerhet og kriser som vi i det siste har sett så mye av. Fleksibilitet i produksjon og verdikjeder, modulbaserte produkt og produksjonssystem, men også ulike former for digitalisering kan være eksempler på dette.
For det andre er menneskeorienteringen mer sentral enn i industri 4.0. Menneskeorientering handler om at ansatte og også kunder/brukere i mye større grad skal legge føringer for hva som skal produseres og på hvilken måte. Dette kan gjelde forhold rundt de ansatte sitt daglige virke i produksjon, teknologivalg/digitalisering, men også medvirkning i større strategiske prosesser og valg.
Det tredje elementet rommer bærekraftighet. Bærekraft er i stadig økende grad blitt premissgivende for industrien og i Industri 5.0 forsterkes dette ved at overordnede samfunnsbehov og bærekraft skal være førende for bedriften på strategisk og operativt nivå.
Industri 5.0 flytter makt
– Å få til alt dette krever ikke bare at ansatte får verktøy, metodikker og løsninger som gir beslutningsunderlag, men at bedriftene også over tid jobber målrettet med organisering, kultur og kvalifisering for nye roller, sier forskeren, og utdyper:
- I praksis betyr det at de må ha tilgang på god informasjon, god beslutningsstøtte og systemer som kan hjelpe dem med å ta beslutningene. I tillegg må for eksempel ledelsen jobbe med å godta at beslutninger overføres fra dem til de ansatte, for å nevne noe.
Kort oppsummert: Mens Industri 4.0 gjør det mulig å skaffe til veie data og fakta inn i virksomheten gjennom sensorer og internet of things osv., så handler Industri 5.0 om at ansatte eller folk rundt virksomheten skal bruke denne informasjonen på best mulig måte.
Landbrukssektoren som pilot
Industri 5.0 virker nok som et ganske logisk konsept, men samtidig kanskje ikke så konkret.
Nettopp det å gjøre Industri 5.0 mer praktisk og håndgripelig er en av målene med dette forskningsprosjektet, som koordineres av SINTEF. (Fremtidens Fôrsystem – Industri 5.0 for en bærekraftig agri-industri). Her skal forskerne bidra til å bygge en plattform, eller verktøykasse om du vil, som skal hjelpe landbruksbedriftene Orkel, som er prosjektleder, og TKS Agri å få Industri 5.0 til å virke. Metoden forskerne bruker er såkalt “aksjonsforskning” – hvor de jobber tett med de ansatte i bedriften. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og målet er å skape et smart fôrsystem for framtidas landbruk på en mer bærekraftig måte.
Verktøykasse
FNs klimapanel peker nemlig på at større utfordringer som tørke og varierende avlinger kan resultere i hyppigere fôrkriser.
– Vi har en klar idé om at prosjektet vil lage et forbedret fôrsystem som vil gjøre livet for bonden bedre og bidra til gode løsninger i en kritisk situasjon som også tar miljøhensyn, sier Henriksen.
Han ser at en utfordring kan bli at alle ikke kan eller ønsker å bli beslutningstakere Så en utfordring blir åpenbart hvor mye man kan kreve av menneskene som skal ta i bruk metodene.
– I tillegg kan det være utfordrende å få bedriftene og organisasjonene med, dette handler jo i stor grad om kulturendring. Det blir spennende å høre hva brukerne har opplevd om et par-tre år, når de har brukt verktøyene og metodene våre en stund, sier Henriksen.
For mer informasjon se: www.sintef.no
Kilde: SINTEF