Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene
Av Joppe Næss Christensen
Arbeid med håndholdt vibrerende verktøy kan skade blodkar, nerver og muskler og føre til «likfingre» og nedsatt funksjon i hendene. Nå har forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) funnet at selv ganske lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene.
Om lag 200.000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-arm-vibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd-arm-vibrasjoner er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.
Måler oppfattelsen av vibrasjon i fingertuppene
Følsomhet for vibrasjon måles litt som en hørselstest. Fingertuppene blir utsatt for vibrasjon fra en liten tapp som vibrerer i ulike frekvenser med forskjellig styrke, og de som testes gir et signal hver gang de merker vibrasjonen. Testing av når vibrasjon oppfattes (føleterskel) er et hyppig brukt verktøy ved diagnostisering av hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). HAVS kjennetegnes ved kuldeintoleranse, nummenhet, smerte, nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene. Sykdommen omtales som likfingre på folkemunne på grunn av de markerte hvite fingrene som er det mest kjente symptomet. En medfødt sykdom, Primær Raynauds fenomen, som også ofte kalles for likfingre, kan minne om HAVS, men er ikke forårsaket av vibrasjoner og er altså noe annet.
Dose-effekt-sammenheng er et begrep som gir uttrykk for sammenhengen mellom grad av ytre påvirkning og grad av endring i helseeffekter. Ifølge STAMI-forsker Thomas Clemm finnes det begrenset med forskning som viser dose-respons-sammenhenger mellom vibrasjonseksponering og føleterskler i fingertuppene på individnivå. Nylig gjennomførte han en studie der målet var å se nærmere på nettopp dette.
Kan ha avdekket tidlige symptomer
– En dose-respons-sammenheng mellom vibrasjonseksponering og vaskulære symptomer, som ved hvite fingre, er etablert i forskningslitteraturen. Studien vår viste en klar dose-respons-sammenheng også for nevrologiske symptomer relatert til HAVS, målt som føleterskler for vibrasjon. Vi fant at arbeidstakere som bruker fjellbor eller liknende slagverktøy mye, er svært utsatt for å få nedsatt følsomhet i fingrene, forklarer Clemm.
Dette er ifølge forskeren godt kjent fra før. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at studien viser at arbeidstakere som eksponeres for relativt lave daglige doser med vibrasjon fra muttertrekkere også viser tegn på nedsatt følsomhet i fingrene. De fleste av disse arbeidstakerne merket ingen symptomer selv, så testene kan ha avdekket det som er tidlige symptomer på skade.
Clemm fremhever at studien er en tverssnittstudie og at arbeidstakerne er testet to ganger til over en fireårsperiode.
– Resultatene fra de siste testene analyseres denne høsten. Da kan vi se om vi får bekreftet tilsvarende utvikling av symptomene vi fant i denne studien.
Behov for å beskytte arbeidstakere
Forskeren trekker frem to hovedgrunner til hvorfor studien er viktig.
– For det første kan registreing av føleterskler hos eksponerte arbeidstakere være en måte å fange opp sensitive arbeidstakere med risiko for utvikling av HAVS, og kan være en hjelp i vurderinger om hvorvidt ytterligere tiltak for å redusere eksponering for en gruppe arbeidstakere er nødvendig. For det andre viser studien at det er behov for å beskytte arbeidstakere og overvåke deres eksponering for hånd-arm-vibrasjoner, også ved eksponeringsnivåer under tiltaksverdi på 2,5 m/s2(A8), understreker Clemm.
Tiltaksverdien er en lovbestemt verdi som angir hvilket daglig vibrasjonsnivå som fører til at arbeidsgivere må iverksette tiltak for å redusere vibrasjonseksponeringen. Vibrasjonsnivået beskriver størrelsen på vibrasjonen over tid utrykt som akselerasjon (oppgitt i meter per sekund kvadrert). «Daglig eksponeringsverdi» A(8) angir mengden vibrasjoner en operatør kan utsettes for i løpet av en åtte timers arbeidsdag.
Det er typiske yrkesgrupper innen næringene bygg/anleggsvirksomhet, jord/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som i størst grad oppgir å være utsatt for vibrasjoner.
For mer informasjon se: www.stami.no
Kilde: STAMI