4

Bilder

Robotiseringen øker i Norge. Denne løsningen passer også for mindre bedrifter som kan øke effektiviteten gjennom ubemannet produksjon. Joppe Næss Christensen

Industrien i Norge har en lang historie og har gjennom tidene gått igjennom mange forandringer. Veien fra primitiv behandling av råmaterialer til dagens kraftutbygging og petroleumsindustri til oljekrisen, har gjort at industrien har prøvd sin omstillingsevne til det ytterste. Norske industribedrifter produserer et stort mangfold av produkter for det globale markedet og står for en betydelig andel av norsk verdiskaping og eksportinntekter. Innovasjon, nyskaping og satsing på teknologiutvikling betyr derfor mye for industribedrifter som vil styrke sin posisjon i det globale markedet, også her hjemme.

Delprodusenter som produserer komponenter til bil, lastebil, båt, fly, maskineri osv. kan klassifiseres som presisjonstekniske industribedrifter. For disse bedriftene er det mange fordeler med et digitalt, elektronisk og automatisert produksjonsmiljø. Bruk av digitalt verktøy kan for eksempel aktivere datastrømmer, ikke bare innen fabrikken, men også opp og ned i forsynings- og distribusjonskjedene. Dette åpner opp for muligheten for videre samsvar og samarbeidsvilkår mellom enheter i produksjonskjeden, der felles komponenter er laget i en felles produksjonsenhet. For bedrifter som jobber etter konseptet Just-in-time (JIT produksjon), er digitalisering som dette uunnværlig ettersom nøkkelen til deres posisjon i forsyningskjeden betyr at de må ha fokus på mindre sløsing, bedre materialadministrasjon, korte omstillingstider og høy fleksibilitet, samtidig som høy produktkvalitet er fremskaffet gjennom bruk av moderne IT-teknologi.

For alle industribedrifter, enten de følger JIT-konseptet eller ikke, så betyr bruk av teknologi som virtuell produkt- og prosessmodellering at tiden det tar for nye produkter å komme inn på markedet kan reduseres. Samtidig tillater produksjonsmodus, robotikk og automatisering muligheten for å produsere samme produktvolum til lavere pris eller å produsere flere og/eller bedre produkter til samme pris. Maskineringssentre som er optimalisert for mekanisk verkstedindustri kan maksimere produktiviteten, samtidig som at de er enkle å bruke. Programvarefunksjoner øker levetiden på verktøyet og gir en perfekt konturkontroll for bedre maskineringseffektivitet. Funksjoner som matehastighet kan kontrolleres og temperaturen justeres i sanntid for å minimalisere termisk forskyvning og for å øke levetiden til spindelen. Slik kan automatisering og digitalisering tilby en rekke praktiske fordeler som leder til konkurransefortrinn for bedrifter i industrien.

Digitalisering kan også gi informasjon om produksjonsmønstre som kan analyseres for å identifisere etterspørselssykluser, som til gjengjeld muliggjør bedre ressursplanlegging og reduserer avfall. I tillegg kan prediktiv modellering basert på data fra produksjonsprosesser øke tiden en maskin kjører, ved å starte forebyggende utstyrstjenester. Selv om strøm ofte er en av de største og mest tvetydige utgiftene til produsenter, så kan digitalisering hjelpe produsenter å spore energiforbruket underveis, samt gi bedre arbeidsflyt.

Produksjonsbedrifter er ofte avhengig av dyrt, skreddersydd produksjonsutstyr med høy spesifikasjon som kan være vanskelig å investere i med interne ressurser. Her kan store produsenter synes å lede den digitale konverteringen. Dette skyldes sannsynligvis de komplekse utfordringene med multisystemer, som de må overvinne, samtidig som de pleier å ha flere ressurser sammenlignet med sine små og mellomstore industribedrifter.

Det er viktig å satse der det allerede er gode forutsetninger, derfor spiller likevel små og mellomstore bedrifter en viktig rolle i industrisektoren. Disse inkluderer presisjonstekniske selskaper som delprodusenter som tilbyr spesifikke deler og komponenter for industrien. Digitalisert utstyr og systemer blir en sentral faktor i deres fremtidige konkurranseevne i et stadig mer globalisert marked.

Det er svært viktig at også mindre bedrifter får tilgang til det nyeste verktøyet og maskinene de trenger for å effektivisere og utvide produksjon etter behov.

På bakgrunn av dette er det flere og flere produsenter som velger eiendomsbasert finansiering som for eksempel operasjonell leasing og utleie, for å muliggjøre de nødvendige teknologiinvesteringene. Betalinger kan skreddersys til effektivitetsgevinstene som følge av det oppdaterte eller nye utstyret, og dermed kan investeringen gjøres økonomisk bærekraftig og verdifull kapital blir ikke bundet. En spesialistfinansierer har kompetanse innen teknologi og økonomi som gjør det mulig for dem å vurdere kostnadsbesparelser for teknologikjøpet i avtaleperioden, samt gi et pålitelig estimat for avkastning. I tillegg kan en spesialistfinansierer lage en finansieringsplan som dekker den totale kostnaden ved å bruke utstyret, ikke bare kostnaden for oppkjøp. Dermed er driftskostnader alltid forutsigbare. Ved å samarbeide med en spesialistfinansierer som forstår de enkelte forretnings- og kundebehovene, så får små og mellomstore bedrifter mulighet til å bli mer omstillingsdyktig, samtidig som de kan være sikre på at driften er mest mulig effektiv, nyskapende og utrustet med det som bedriften trenger for å produsere høyest mulig kvalitet.

Historien om norsk industri er en historie om samarbeid, omstilling og kompetansebygging. Og det er nettopp dette som vil være den viktigste faktoren for enhver industribedrift som vil ha en solid posisjon i markedet. Sammen med kundetilpassede finansieringsløsninger kan både små og store bedrifter være sikre på at de har det som trengs for å holde tritt med forsyningskjeden. En sterk omstillingsevne vil igjen drive utviklingen og konkurranseevnen til industrien enda lengre, slik at sektoren kan nå et stadig mer globalt marked med selvtillit. Resultatet har potensialet til å bli en mer ressurs- og miljøvennlig sektor som bidrar til verdiskaping og gradvis utvikling av morgendagens næringer.

For mer informasjon se: www.siemens.no