2

Bilder

God layout i maskineringsverkstedet. Manuelle maskiner (bakerst) med samme type styring som CNC-maskinene som står ved siden av. Foran i bildet samles klassen til teoretisk opplæring, så å si midt i verkstedet.

Maskinregisteret besøkte Hadeland videregående skole rett før sommerferien. Tipset fikk vi fra Jarle Halvorsen i Kaspo Maskin AS. Han har fulgt skolen i en lengre periode og er av flere leverandører som har utrustet den nye skolen med maskiner og utstyr.

- Vi er stolte av å vise frem vårt nye verksted, for selv om det har vært en del utfordringer med å få dette ferdig er det fint å se at vi kommer ordentlig i gang, sier Kåre Støen, faglærer på TIP ved Hadeland vgs. Han viser frem de flotte lokalene og tar oss med til sveiseavdelingen der sveiselærer Jon Erling Berven tegner og forklarer.

- Vi har et solid grunnlag for å gi den beste sveiseopplæringen, for vi har blant annet vært nøye med å skaffe moderne utstyr som tilfredsstiller kravene fra industrien, forteller Berven og peker på en CNC-styrt plasmaskjærer, nye sveiseapparater, sveisegassventilasjon og skikkelige arbeidsstasjoner med solide møbler og utstyr.

- Vi er alltid tidlig ute med den nyeste sveiseteknologien, og det gjør nok at våre lærlinger er ettertraktet på hele Østlandet, mener Berven.

Hadeland vgs har cirka 850 elever hvorav 50 på TIP og PIN (Produksjon- og Industriteknikk). Fra i høst er det tre klasser, en økning på en klasse i forhold til tidligere.

Også i maskineringsavdelingen er det satset tungt på teknologi.

- Du kan ikke drive opplæring til fremtidens industriarbeid med maskiner fra fortiden. Det strider mot all fornuft, sier Støen. Å satse på kvalitet gir kontinuerlig drift i verkstedet og det vil gi kvalitet i opplæringen, noe som gjenspeiles i kunnskapsnivået hos elevene, hevder Kåre Støen.

- Maskinparken har noe å si for opplæringen og vi har fått gjennomslag for det meste av utstyret vi satte øverst på ønskelisten. I dag har vi, i tillegg til manuelle frese- og dreiemaskiner også flere CNC-maskiner samt CNC-styrt knekke med simulering i styringen. Første CNC-maskin ble kjøpt inn i 1999, det var en Daewoo Lynx 200, minnes Støen.

- Underveis i prosessen med flytting og bygging av nye verksteder møtte vi tidvis store utfordringer og forsinkelser. Det medførte at vi mistet mye undervisningstid, men jeg vil rose maskin og utstyrsleverandørene våre, for de har virkelig stilt opp for oss! Alt fra å kjøre spesialiserte kurs, til å komme med kreative løsninger på det meste vi har hatt behov for hjelp til, legger Støen til.

Faglæreren vil gi råd til skoler som sliter med å få gjennomslag for tunge investeringer:

- Hvis du skal nå gjennom med investeringer, ut over skjærevæske og blyanter, må du gå så høyt opp i fylkesapparatet som mulig. Da er det kort vei til toppen og besluttende myndighet. Legg frem faglærernes syn på saken og ha god begrunnelse for investeringen. Vis til hva andre skoler gjør og ikke gi opp! Vil også understreke at det er viktig for opplæringen å ha helt manuelle maskiner. Det er grunnleggende og en nødvendighet for å få høyt kvalifiserte operatører.

Jarle Halvorsen fra maskinleverandøren Kaspo Maskin AS er veldig tydelig i sin betraktning:

- Noen skoler, til tross for stramme budsjetter fra fylkeskommunen, tar seg råd til å se på kvalitet fremfor pris. De fleste av de maskinene vi har levert til Hadeland videregående skole er mer enn dobbelt så kostbare i innkjøp som eksempelvis maskiner fra Kina eller lignende, men de har til gjengjeld en forventet levetid som er fire-fem ganger lenger. Dette er særdeles viktig på en skole hvor maskiner stort sett er mer utsatt for slitasje og skader. Vi har fremdeles skolemaskiner i markedet som er levert på midten av 1970 tallet, uttaler Halvorsen.

- Det er også betryggende å se at også mange andre skoler har begynt å tenke i de samme baner, fortsetter Halvorsen. Vi er i ferd med å utruste blant andre Vargstad Videregående skole med ti nye maskiner fra TOS, likeledes har Ås videregående skole foretatt et stort løft inne på sine verksteder (se omtale i MR nr. 4-2013, Red. anm.).

Likeledes er det sjelden at en skole virkelig tar behovene til norsk industri på alvor. Hadeland vgs har nå ti nye manuelle maskiner, og fire CNC-maskiner. Maskinene er parvis like, det vil si begge CNC-drei og begge CNC-fres er utrustet med samme CNC-styring. Dette gjør at en lærer fint kan undervise en større gruppe elever både praktisk og teoretisk innenfor få kvadratmeter.

Jeg kan ikke påberope meg å ha sett samtlige av landets TIP-verksteder, men denne skolen må ha en av landets beste forutsetninger for å produsere gode kandidater til norsk industri. Alt dette viser at engasjerte og faglig sterke lærere er det beste middelet mot stramme budsjetter fra fylkeskommunen, konkluderer Halvorsen.