Norsk innovasjon - Følger vi med i timen?
Maskinregisteret spør Vidar Gustafsen om hvordan det står til med innovasjon i Norge. Gustafsen har Master i Public Administration (MPA) (dybde) ved Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) fra Høgskolen i Lillehammer og hans oppgave hadde tittelen: Oppfinneres kår i Norge: Hvordan oppleves det å være selvstendig oppfinner i Norge i dag?
Norge bakpåSeks utstillere fra Norge stilte på verdens største industrimesse i år: Hannovermessen. Sverige stilte med 22 utstillere, Finland med 39 og Danmark med 46 utstillere.
Hva forteller det om hvordan vi stiller internasjonalt?
- Jeg tenker at norsk industris beste fortrinn er å være så innovative som mulig, vi kan jo ikke konkurrere på pris i de fleste tilfellene, om man tenker internasjonalt. I så måte vil det være interessant å vite hvordan, eller i hvor stor grad, Innovasjon Norge for eksempel har tenkt å stille på EMO, eller om de har tenkt å stille med noe i det hele tatt? En viktig del av å kunne levere industriprodukter internasjonalt er jo at man faktisk er synlig for andre land. Asiatiske land er mer og mer synlige i vår del av verden, det må vi ta inn over oss. En ting i den forbindelsen er jo at Asia ikke lenger bare "reproduserer" det andre, gjerne vestlige, land har produsert, slik det har skjedd tidligere, men asiatiske land har for lengst begynt å bli ganske så innovative selv. Et forbrukereksempel er jo Samsungs nye klokke som de lanserte før Apple lanserte sin, om de da lanserer den, svarer Vidar Gustafsen.
For mye oljefokusKjenner vi vår besøkelsestid?
- Åpenbart ikke, men Norge har mange gode innovasjonsbedrifter, og noe av utfordringen er jo at vi befinner oss i et globalt marked der Asia har satt inn støtet. Så spørs det hva vi skal gjøre om de klarer å utkonkurrere oss både på pris og design? Skal vi ha en internasjonal satsing eller skal vi bare selge produkter i Norge? Det altfor store fokuset på innovasjon rettet mot olje og gassbasert teknologi utarmer andre bransjer og vi blir sårbare hvis vi ikke endrer kursen. Når en nasjon som Danmark stiller med ti ganger flere bedrifter enn Norge på Hannovermessen må vi våkne opp! Denne messen er jo selve termometeret for den globale industrien, sier Gustafsen.
Vil ikke ta risikoHvor er det skoen trykker?
- Innovasjon Norge ser ut til å være veldig hypp på å støtte prosjekter som nesten er fullført, slik at tallene deres ser gode ut i forbindelse med at de støtter mange "vellykkede prosjekter". Mens de prosjektene som de kanskje burde støtte ikke får noe særlig, gjerne fordi de er for risikable. Men litt av formålet med Innovasjon Norge er jo nettopp at de skal ta den risikoen så ikke oppfinneren må ta risikoen alene. Og ikke bare "safe" ved kun å støtte prosjekter som nesten er fullført og egentlig ikke behøver støtten lenger. En annen ting er jo spørsmålet om hvorvidt de burde støtte gründere, som Moods of Norway og den slags, eller oppfinnervirksomhet, spør Gustafsen.
Må lage dårlige løsninger!- Noe annet interessant, som jeg har nevnt i teoridelen av oppgaven min på side 21 (punkt 2.2.2), nemlig at oppfinnere tvinges til å gjøre produkter dårligere, fordi det de lager er "for godt til å være sant", og da sannsynligvis i forbindelse med at noen ønsker å kvitte seg med lageret og det kommende lageret av produkter før man lanserer et nytt produkt. For eksempel en bil som går på vann vil være "for tidlig" å lansere nå - for dem som har business i olje og bensin selvfølgelig, ikke forbrukerne som kanskje vil ha en vanndreven bil.
Må tenke helhetligHvilke tiltak skal vi gjøre for å bedre situasjonen for innovasjon i Norge?
- Ifølge Verdensbankens oversikt "Doing Business" publisert i juni 2012 befinner Norge seg på 43. plass, bak land som Serbia, Israel, Uruguay, Mongolia, og Liberia når det kommer til hvor enkelt det er å starte opp en bedrift. Dette sier bare litt om den motstanden som nyskapere møter. I min oppgave går jeg dypere inn på løsninger, men kortversjonen er at myndighetene må satse på flere virkemidler samtidig og tenke langsiktig. Det hjelper ikke stort om en oppfinner får hjelp til å komme i gang hvis han senere får hjelp til å mislykkes. Andre land har bedre virkemidler der man nærmest "leier" oppfinneren inn i suksess, ene og alene fordi man ser at oppfinnelsen representerer fremtidige inntekter til nasjonen, konkluderer Vidar Gustafsen.
For deg som gjerne vil ha tilsendt masteroppgaven på PDF eller har spørsmål vedrørende innovasjon kontakt Vidar Gustafsen gjennom Maskinregisteret: john.christensen@egmonthm.no