2

Bilder

Kyocera Unimerco produksjon kontor: Hos den danske verktøyprodusenten Kyocera Unimerco finner vi produksjonslokalene og kontorene i åpent landskap! Her har man lykkes i å støydempe både maskiner og bygningsmasse på en sjelden god måte. Foto: Joppe Næss Christensen

En mer presis definisjon av støy, enn dagligtalens omtale, er vibrasjoner av legemer eller luftmolekyler som videresendes som bølge, en type uønsket mekanisk energi. Lydnivåer angis i en logaritmisk skala. Anbefalt støynivå i arbeidsomgivelsene er mindre enn 55 dB.

Nedsatt hørsel og øresus er plager som mange opplever fra 50-årsalderen. Årsaken er ofte ukjent, men plagene kan skyldes støyskade. Støybetinget hørselsskade kan komme gradvis som følge av gjentatte episoder med sterk støy, særlig smell og ekstreme lydnivåer. Det har lenge vært snakk om at enkelte personer tåler mer støy enn andre gitt samme eksponering.

Impulsstøy som når 130-150 dB gir stor risiko for skade av hørselen mens smertegrensen ligger ved 135-140 dB. Mange opplever fysisk ubehag ved støynivåer på 80dB.

Vedvarende høye støynivåer og impulsstøy kan føre til nedsatt hørsel og øresus, men midlertidig tap av hørsel er vanligere enn permanent tap av hørsel. Støy kan, som en av flere faktorer, også virke inn på sikkerheten og kommunikasjonen på en arbeidsplass.

Studier har vist at det kan være en sammenheng mellom støy (ekstrem støy på mer enn 90dB) på jobb og høyt blodtrykk/ hjertekar-sykdommer. Hos arbeidere eksponert for støy på 95dB er det vist endring av hjerterytmen. Mye av stress-støyforskning stammer imidlertid fra forsøk på dyr og viser forbigående endokrinologiske endringer. Resultatene har derfor ikke direkte overføringsverdi til mennesker selv om enkelte epidemiologiske studier tyder på en sammenheng mellom støy og uheldige virkninger på menneskets hjerte-kar-system.

Tidlige tverrsnittstudier fra 1960-70 tallet viste at arbeidere eksponert for daglig intens støy over mange år fikk nedsatt hørsel i de høyfrekvente områdene og økende støy ga økende hørselstap. Studier fra 1980-90 tallet kunne vise en sammenheng mellom yrkesstøy og hørselstap. Hørselvern ble funnet å forebygge slike skader, men dette er ikke særlig godt dokumentert. En av ti personer eksponert for støy på 95-100dB utviklet hørselstap etter 20 år, og det er enighet om at støy som overgår 85 dB gir en økende risiko for tap av hørsel.

De siste 10-15 årene har andelen yrkesaktive som er utsatt for støy avtatt, og i Levekårs-undersøkelsen arbeidsmiljø 2009, oppga om lag ti prosent av de yrkesaktive å være utsatt for sterk støy en fjerdedel av arbeidstiden eller mer. Dette innebærer at om lag 250 000 yrkesaktive var utsatt for dette i 2009.

Yrkesaktive i industrien, i bygg- og anlegg og i primærnæringene er de som er mest utsatt. Til tross for at mye har vært gjort for å få ned støynivåene der, slik som å avskjære kilden, forbedre maskinene eller ved bruk av personlig verneutstyr, er støy fortsatt et utbredt problem.

Disse dataene, tilgjengeliggjort av NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse), kan være nyttige for bedriftshelsetjenesten i det støyforebyggende arbeidet, men må tolkes med forsiktighet som følge av at resultatene kan ha innslag av subjektiv opplevelse av støyeksponering.

Nedsatt hørsel og øresus er den yrkessykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet. Hvert år mottar Arbeidstilsynet cirka 2000 meldinger om hørselsskade - omlag 60 prosent av alle meldingene til tilsynet.

I Levekårsundersøkelsen rapporterte vel 13 prosent av norske yrkesaktive at de i løpet av siste måned var litt eller mer plaget av nedsatt hørsel og om lag tre prosent oppga at de hadde nedsatt hørsel som helt eller delvis skyldtes eksponering på jobb. Det vil si at omtrent 86.000 yrkesaktive mener de har fått nedsatt hørsel på grunn av jobben.

Støy i industrien kan ofte bekjempes med relativt enkle midler. For arbeidere som jobber eksempelvis i verkstedindustrien handler det om å støydempe maskiner og arealer der man oppholder seg samtidig som verneutstyr som hørselvern kan gi effektiv støydemping. Likevel er det ofte mangel på bedriftshelsekultur som er den største utfordringen i hverdagen. Når man vet at titusenvis av arbeidere plages av støyskader hvert år kan det være en ide å ta problemet på alvor.

Fotnote:

Mesteparten av denne artikkelen er hentet fra Legeforeningens tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Ramazzini http://legeforeningen.no/Global/Fagmedisinske%20foreninger/Norsk%20forening%20for%20arbeidsmedisin/Ramazzini%202.2013%20LR.pdf

Her finner du informasjon om støysaken: http://stoyforeningen.no

Her finner du informasjon om arbeidshelsen: www.arbeidshelsen.no