6

Bilder

Fabrikken som lager HÅG-stolene på Røros er basert på én-stykk-produksjon. For fabrikkdriften spiller det ingen rolle om en ordre består av én stol eller tusen. SB Seating

Rundt deg finnes et stort antall industriprodukter med to fellestrekk. De er masseprodusert - og ferdigstilt ved hjelp av montasje. Kontorstolen du sitter i er ett eksempel. Pc-en foran deg et annet.

Mange av produktene er laget i land med lavere kostnader enn vi har. Men, markedet for slike ferdigvarer gjennomgår endringer. Og disse går Norges vei. I alle fall hvis vi skal vi tro Lars Skjelstad, logistikk- og produksjonsspesialist ved SINTEF.

Ifølge seniorforskeren vil kampen om forbrukerne i økende grad handle om å mestre masseproduksjon og skreddersøm på en gang. Det vil si: lage varer som er tilpasset ønskene til enkeltkunder - og samtidig oppnå de besparelsene som store serier gir.

- Her sitter Norge med flere trumfkort. Ett av de viktigste er landets arbeidsstokk, sier Skjelstad.

Skal serieproduksjon med kundetilpasning lykkes, må en rekke viktige beslutninger fortløpende treffes på "gølvet", framholder SINTEF-forskeren. Han påpeker at organiseringen av norsk arbeidsliv matcher dette som hånd i hanske. For, den har, ifølge Skjelstad, gitt landet arbeidstakere som er selvstendige nok til å ta de initiativene som trengs.

Men, vil ikke det høye kostnadsnivået uansett hemme fabrikkenes konkurranseevne?

- Ikke nødvendigvis. Vi ser at de som er flinkest med kundetilpasning, også er gode til å fjerne flaskehalser og uproduktiv tid. Dette oppveier langt på vei handicappet knyttet til kostnader.

Produksjons- og logistikkopplegget det handler om, kalles masseprodusert skreddersøm.

Skjelstad og kollegene hans har i flere år bistått norske bedrifter som har satset på denne forretningsstrategien. Seniorforskeren legger ikke skjul på at den er krevende. Og at den ikke har fått fotfeste så raskt som ventet, verken i Norge eller utlandet.

Men han vet at minst én norsk produktfamilie ligger langt framme i denne løypa.

Skjelstad sikter til kundetilpassede kontor- og besøksstoler med merkenavnet HÅG. De lages på Røros, et snøballkast fra Midt-Norges kritthvite fjellvidder. Brukerne sitter verden over.

Nylig arrangerte seniorforskeren en tur til den vesle fjellbyen for amerikanske Joseph B. Pine. Gjesten regnes som en av verdens fremste strategiske tenkere på feltet ferdigvareproduksjon.

Amerikaneren hadde aldri hørt om verken Røros eller HÅG før Norges-turen.

Men, Pine sier at det han fikk se i stolfabrikken, muligens er blant det ypperste verden har av logistikk- og produksjonsløsninger innenfor feltet masseprodusert skreddersøm.

Mer om amerikaneren og rankinglista hans snart. Først et blikk på vårt eget land.

En undersøkelse SINTEF har gjort i 100 norske bedrifter, viser at industrien ser masseprodusert skreddersøm som relevant i Norge.

Hvorfor er denne forretningsstrategien så viktig akkurat nå, Lars Skjelstad?

- På den ene sida øker etterspørselen etter spesielle produkter og individuell behandling. Kundetilfredshet er i ferd med å bli like viktig som pris. Og stadig mer av handelen skjer på internett.

- På den andre sida finnes teknologi til å møte akkurat dette. Den har muliggjort fleksibel og rask produksjon på en gang. Teknologiske nyvinninger har forenklet design og konstruksjonsarbeid. De har også lettet innhenting av nødvendig informasjon, internt og i forholdet til kunder og leverandører. Alt dette har gjort det billigere å tilpasse ferdigvarer etter ønskene til enkeltkunder.

Folk som har kjøpt ny bil de seinere årene, har stiftet bekjentskap med masseprodusert skreddersøm. Flere bilfabrikker venter til kunden har kommet med detaljerte ønsker før de lager bilen.

Ifølge Skjelstad kan det samme opplegget brukes innenfor et vidt spekter av bransjer.

Kan du si mer om hvorfor dette åpner muligheter for Norge?

- De som skal lykkes med strategien, uansett hvor i verden de er, må ha fleksibelt og robust utstyr. Maskinene må lage varianter hurtig innenfor produktfamilier. Men dette alene er ikke nok. Fabrikkene trenger ansatte som raskt kan omstille produksjonsutstyret og treffe beslutninger, uten å vente på ordrer ovenfra. I Norge er vi heldige på dette området. Norske bedrifter er basert på involvering og på delegering av ansvar og myndighet. Resultatet er arbeidstakere som er flinke til å håndtere kunder, tolke ordrer og ta initiativ til handlinger. Bedriftene har i tillegg få formelle stengsel for kommunikasjon på tvers av fag og nivå. Og en høy andel av de ansatte har høy kompetanse.

Kravet om rask levering av kundespesifikke varer vil dessuten, i en viss grad, trekke produksjonen tilbake til bedrifter som ligger nært markedet, ifølge SINTEF-forskeren.

- Dette vil gi norske bedrifter økte muligheter til å betjene norske kunder, spår han.

En iskald vintermorgen rusler Skjelstad på et moderne industriområde i den gamle gruvebyen Røros. Ved sida hans går Joseph B. Pine. Dagen før har gjesten fra USA vært foredragsholder i Trondheim sammen med daværende næringsminister Trond Giske og konsernsjefene i Hydro og Kongsberg-gruppen.

Pine er ekspert på teknologiledelse. Gjennom en serie anerkjente bøker, er det nettopp han som har gjort begrepet masseprodusert skreddersøm ("mass customisation") verdenskjent. Han har vært ansatt som strategisk tenker hos IBM. Nå tilhører han en egen faggruppe for smart kundetilpasning ved prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT) i hjemlandet.

Pine er invitert til Bergstaden av SINTEF og Forskningsrådet. De to institusjonene gir drahjelp til fire Røros-bedrifter som perfeksjonerer seg på masseprodusert skreddersøm gjennom prosjektet ARMS. Prosjektleder Skjelstad har brakt amerikaneren til Røros for å inspirere kvartetten.

Og om den langveisfarende gjesten fryser ute, så varmer det hjertet hans det han får se innendørs.

"Forbløffende" er adjektivet Pine bruker om inntrykkene. Han er overrasket over å se hvor mange bedrifter som satser på masseprodusert skreddersøm i den vesle fjellbyen.

Det norske pionerprosjektet gjør de fire Røros-fabrikkene til "levende laboratorier". I neste omgang skal andre selskaper lære av erfaringene herfra. Deltakerbedriftene produserer vinduer og dører (Røros Bruk), kjølerom og vifter (Røros Metall), produkter for avfalls-håndtering (Røros Produkter), samt kontor- og besøksstoler (Scandinavian Business Seating - SB Seating).

Ifølge Pine har de fire firmaene funnet en god tilnærming til serieproduksjon med kundetilpasning. Spesielt gir han dem ros for at de ikke har ferdigvarelager!

Pines hovedregel for masseprodusert skreddersøm er at fabrikkene kun skal produsere på bestilling. Varen lages når kunden sier at det er dette produktet han/hun ønsker. Ikke før.

- På den måten produserer du aldri noe som du etterpå må selge på brannskadesalg eller skrote. Å kvitte seg med ferdigvarelager senker totalkostnadene enormt, sier Pine.

Eksperten fra USA legger ikke skjul på at han ble spesielt imponert over det han så hos SB Seating.

- Fabrikken er utrolig effektiv. Den er muligens en av de ledende innenfor masseprodusert skreddersøm ikke bare i Norge, men i Skandinavia og resten av verden, sier Joseph B. Pine.

Så hva skjer rent fysisk hos SB Seating på Røros?

Torbjørn Iversen er produksjonsdirektør ved anlegget på vegne av eieren SB Seating. Han forklarer at fabrikken har laget et system som er basert på én-stykk-produksjon.

For fabrikkdriften spiller det ingen rolle om en ordre består av én stol eller tusen. Effektiviteten er uansett den samme, ifølge Iversen. Han forklarer at det tar rundt 20 minutter fra fabrikken begynner på en ordre og til stolen er ferdig. Alt er ordrestyrt.

- Ferdigvarelageret er tomt om morra'n, og tomt når vi går hjem om kvelden, sier Iversen.

Hvordan har dere fått til dette opplegget?

Simuleringer på forhånd

- Siden 1994, har vi produsert etter "Just in time-prinsippet", utelukkende ordrebasert. I 2004 begynte vi et samarbeidsprosjekt med NTNU og SINTEF, støttet av Forskningsrådet. Sammen med dem utviklet vi ei ny produksjonslinje - ei såkalt superflekslinje. Ikke minst fikk vi hjelp til å få systemet gjennomsimulert før vi realiserte det. Dermed kunne vi plukke bort feilkilder og flaskehalser før vi bygde produksjonslinja. Vi valgte faktisk leverandør basert på simuleringsresultatene fra SINTEF.

Hva er gevinsten av det dere har gjort?

- Produksjonslinja har kortet ned leveringstidene. Siden vi startet arbeidet med den nye prosessen, har vi spart kostnader kontinuerlig. Vi produserer billigere i 2013 enn vi gjorde i 2005, til tross for lønnsøkningene som har vært i mellomtida. Derfor kan vi konkurrere fra Norge, med 70 prosent eksportandel! I dag er vi størst i Europa på " swivel chairs" (svingstoler, red. anm.).

Torbjørn Iversen legger ikke skjul på at produksjon i Norge i utgangspunktet betyr høye kostnader.

- Satsingen på den nye produksjonslinja har derfor handlet mye om å redusere det vi kaller indirekte tidsforbruk. I dag bruker vi tida til å produsere. Ikke til å flytte varer.

Masseprodusert skreddersøm

Navn på forretningsstrategi som kombinerer masseproduksjon med individuell tilpasning av produkter.

Omfatter design, markedsføring, produksjon og distribusjon.

Begrepet ("mass customization" på engelsk) ble lansert av den amerikanske forskeren Stanley Davies i 1987.

Landsmannen Joseph B. Pine har gjort begrepet verdenskjent, gjennom en serie anerkjente bøker.

Hvorfor masseprodusert skreddersøm i Norge?

Ifølge SINTEFs Lars Skjelstad, som forsker på området, gir følgende forhold drahjelp:

Organisering av bedriftene er basert på involvering, delegering av ansvar og myndighet. Dette har skapt arbeidstakere som selv evner å håndtere kunder, tolke ordrer og ta initiativ til handlinger.

Det er få formelle stengsler i bedriftene for kommunikasjon på tvers av fag og nivå.

En høy andel av de ansatte har høy kompetanse

Krav om rask levering av kundespesifikke varer trekker i en viss grad produksjonen tilbake til bedrifter som ligger nært markedet

Tilfredsstiller kundene på andre ting enn pris - økt nytteverdi for en beskjeden kostnadsøkning

Prosjektet "Arena for masseprodusert skreddersøm (ARMS) " inngår i Forskningsrådets program BIA - Brukerstyrt innovasjonsarena, et av de største programmene i Norges forskningsråd.

Dette er deltakerne i ARMS:

Røros Bruk: Produserer vinduer og dører

Røros Metall: Produserer ventilatorer og kjølerom

Røros Produkter: Lager produkter for avfallshåndtering

Scandinavian Business Seating (SBS, HÅG): Produserer kontor- og besøksstoler

Prosjektleder: SINTEF Teknologi og samfunn, representert ved avdelingen Teknologiledelse