11

Bilder

NBF Brukermøte i juni samlet hundre deltakere. Joppe Næss Christensen

Forrige Brukermøte ble holdt på Rica Parken Hotel i Ålesund i juni og hadde tittelen: Norge som industrinasjon - hvordan møte de fremtidige utfordringer?

Dette svarte første taler - adm. direktør i Brunvoll AS, Odd Tore Finnøy, ganske klart på:

- Skal vi produsere i Norge må vi gjøre de nødvendige investeringer. Dette er Brunvolls strategi som stammer fra tidlig på 1990-tallet. Ta høykvalitetsposisjon i markedet og samle rett kompetanse i bedriften. Skal man lykkes med det er det viktig å ha en sterk produksjonssektor i landet. Vi har lang tradisjon for selvgjort er velgjort, så vi gjør så mye vi kan i egen bedrift og i nabobedriftene. Ved å satse lokalt står man sterkere med hensyn til å opprettholde velferd i lokalsamfunnet, og det er verd å merke seg at en enkelt industriarbeidsplass opprettholder tre personer i tjenesteytende næring.

Finnøy påpekte at for å lykkes er det nødvendig med et stadig fokus på forbedringer:

- Definer kjernekompetanse; hva må vi lage selv? Hva er viktigste funksjon i produktet? Hva har vi forutsetning for å produsere selv? Sats på ikke-volum produkter, og design for automatisering! Lag moduler og standardiser slik at gjenbruk av løsninger er mulig. Ha kontinuerlig forbedring for øye og bygg opp automatiseringskompetanse i eget hus. Med dette følger også behov for investeringer. Tenk langsiktig og kjøp de beste maskinene. Robotiser der det er mulig, slik at man får mest mulig ubemannet kjøring. Det kreves mye egenutvikling, men skal vi produsere i Norge må det satses. Norsk industri må ha en strategi med virkemiddel for satsing på avansert produksjon i Norge med høy verdiskaping, og det haster!

Finnøy viste til hvor mye man kan spare ved gode automasjonsløsninger.

- Et eksempel er maskinering av girhus. Før vi kjørte forbedringsprosjekt brukte vi 32 timer på å maskinere girhuset. I dag bruker vi fire timer, altså 28 timer mindre på jobben. Denne typen besparelser er det verd å investere i og vi jobber nå med å robotisere ytterligere. Før påske avsluttet vi et sveiserobotprosjekt, videre ser vi på robotisering av delmontering, materialhåndtering og overflatebehandling. For å finne løsninger har vi blant annet samarbeid med NTNU, Sintef og Oshaug metall. Vi deltar også i et logistikk- og produksjonsnettverk i Molde-regionen som heter IKUBEN. Utfordringen industrien står overfor er å få samtlige interesseorganisasjoner samkjørt og trekke i samme retning for å få politisk forståelse for hva som må til for å lykkes med produksjon i Norge. Tar NBF utfordringen, spurte Finnøy.

Neste taler, Per Håvard Kleven, adm. direktør i Kongsberg Devotek AS, fulgte opp Finnøys poeng med sitt foredrag «Forny deg eller dø»:

- Vi må skape fremtiden. Dette er enda viktigere enn før, og en av grunnene til det er at menneskene finner opp nye produkter i mye høyere takt enn før. Vi må være raskere, bedre og mer fleksible for å vinne konkurransen. Det er i dag flere forskere i Asia enn i Europa og USA. Konkurransen hardner til. Vår deleier Semcon har kommet frem til at de fem viktigste endingene som påvirker dem som svensk og internasjonal teknologiutvikler er:

1) Flere produkter og modeller samt raskere utviklingsprosesser

2) Økende krav på produktinformasjon og sporbarhet

3) De store markedsaktørene ønsker færre og større leverandører

4) Den stadig aldrende befolkningen stiller økende krav og gir endrede utfordringer for kommende generasjoner

5) Ingeniørmangelen krever fokus på talentjakt

- Produktutvikling før og nå er forskjellig. Konkurransen var lokal, nå er den global. Endrede handlingsmønster i befolkningen krever andre løsninger, mennesket er mer i fokus. Krav til miljø og dokumentasjon øker samtidig som man snakker om global produksjonsvennlighet. Et produkt må være godt på alle måter. I dag er det enorme kvalitetskrav, også krav til etikk. Alle disse faktorene gir utfordringer som krever gode løsninger. Derfor er bedriftsledelse viktigere enn før, og rekruttering er helt avgjørende for suksess. Skal vi lykkes må det bli mer fokus på industrien på lokalplan, både på skolen, i hjemmet og lokalsamfunnet. Vi er inne i et paradigmeskifte der de tidligere markedslederne blir utfordret. Mens USA og Europa ledet utviklingen ser vi at Brasil, Russland, India og Kina kommer med full fart. Hva gjør vi med det, spurte Kleven.

- Vi har utfordringer knyttet til kostnader, vi mangler ingeniører, vi har et begrenset hjemmemarked mens vi opplever økt internasjonal proteksjonisme. Dette skjer mens vi har lav nasjonal erkjennelse og satsing. Mens verden rundt oss endrer seg med rekordfart, blant annet innen miljøteknologi, skal vi da sitte stille og kun satse på det vi gjør i dag? Kanskje skal vi benytte den posisjonen vi nå har til å overføre kompetanse fra olje til annen fremtidsrettet teknologi? Det er nå toget går, og vi bør kjenne vår besøkelsestid, understreket Per Håvard Kleven.

Siste taler før lunsj var Audun Sæbø, senior kvalitetsingeniør hos Frank Mohn Flatøy AS. Han trakk opp noen linjer rundt hvordan synet på kvalitet har endret seg siden man innførte kvalitetssystemer på 1970-tallet og frem til dagens krav som innebefatter strenge sertifiseringer og høye krav til dokumentasjon og sporbarhet.

- Krav som pålegges Frank Mohn kreves også av alle våre underleverandører. Før en leverandør blir kvalifisert til å levere til oss mottar leverandøren en liste med 200 punkter som må kunne etterfølges. Leverandør må også dokumentere kapasitet og kvalitet. Etter kvalifisering blir det ytterligere prosjektrelaterte krav som leverandøren må følge. Dessuten er det et «spekkvelde» som vi må forholde oss til, fortalte Sæbø og viste et eksempel på et prosjekt med 238 prosjektspekk, 8 nasjonale australske standarder samt 13 internasjonale standarder.

- Det er relativt store forskjeller på hvordan prosjektene organiseres, noe som igjen gir forskjeller på omfanget av spekk og standarder. Her er det mye å hente på å være tidlig ute med innsendelse og forhåndsgodkjenning av dokumenter, datasheet og tegninger. Å ignorere dette kan bli dyrt, poengterte Sæbø.

Første foredragsholder etter lunsj var Børge Heggen Johansen, leder for miljø og samfunnsansvar hos Ekornes AS. Han fortalte om styring på kvalitet, miljø og HMS hos Ekornes, og innledet med å snakke om ulike typer kvalitet.

- Vi deler gjerne kvalitet inn i tre kategorier; produktbasert, produksjonsbasert samt følelsesbasert kvalitet. Produktbasert er gjerne egenskaper til produktet. Produksjonsbasert går på tekniske kvaliteter som eksempelvis i henhold til hvilke standarder produktet er produsert. Følelsesbasert kvalitet er noe litt udefinerbart, men eksempelvis oppleves produktet som luksuriøst eller kostbart. Hos Ekornes snakker vi om kvalitet i forhold til kundene våre, produktene, arbeidsforholdene og arbeidsmetodene vi benytter. Kvalitet knyttes også til omgivelsene, eller miljøet og inngår i helheten rundt vår virksomhet. Det handler om bærekraft, og på dette området ønsker Ekornes å være i ledelsen, sa Johansen.

Bedriften er i prosess med både ISO 9001 og ISO 14001-sertifisering.

- Disse standardene er våre «kokebøker» som vi benytter for å møte alle krav og til å jobbe med kontinuerlig forbedring. Vi ser det som en konkurransefordel å ha god kontroll over våre prosesser som angår kvalitet, miljø og HMS.

Fra Sperre Industri AS fortalte VP Operation, Stephan Balling, om hvordan bedriften jobber med HMS.

- Sperre ser HMS som et viktig fokusområde og jobber kontinuerlig med forbedring innen området. Både ISO 14001 og OHSAS 18001 er verktøy vi benytter når vi lager vår HMS-plan. Arbeidet gir resultater og vi har høye ambisjoner om null skader og reduksjon av fravær. Vi har hatt et par skader i år, men målet er null. Skal vi nå det må vi bli enda bedre. Totalfraværet hos oss er på tre prosent, mens det for norsk industri er på 4,8. Vi skal bli bedre også på dette området, og da er det viktig at vi bruker verktøyene og skaper gode holdninger rundt HMS-arbeidet slik at alle i bedriften har samme mål. Vi oppfordrer alle medarbeidere til å søke høyere kompetanse, type fagbrev eller lignende, for vi mener det også vil bidra til positive resultater over tid.

En av medlemsbedriftene i NBF, Molstad Model & Form, fikk muligheten til å presentere seg, og daglig leder Tor Henning Molstad, redegjorde for «Hvordan vi ser oss fremtiden i verdikjeden fra modellering til ferdig produkt».

- Mens fortidens produktutviklingsprosess gjerne gikk fra en håndlaget prototyp er dagens situasjon digital. 3D-modellering dominerer dette feltet i dag og ofte går hele prosessen fra ide til ferdig produkt gjennom digitale kanaler. Alt går fortere og trenden er at bruken av ulike former for 3D-modellering, 3D-skanning og 3D-printing bare øker. For egen del jobber vi mer og mer mot oljenæringen og har tett samarbeid med Mjøsplast AS. Sammen deltar vi i flere nettverk, som eksempelvis Subsea EastNet, TotAl-gruppen og Plastnett Innlandet. I tillegg har vi nære relasjoner til Sintef og Sperre Castings. Og det er i samarbeid med disse miljøene vår fremtid ligger, for vi trenger hverandre for sammen å kunne tilby et komplett leveranseprogram. Det er den samlede kompetansen som vil gi gevinster.

Dermed var det tid for leverandørenes time, og først ut var Peter Blenkinsop fra Master Chemichal Ltd og Bjørn Austerå fra Austerå Process AS. De fortalte om fordeler ved riktig bruk av kjølevæske, fordeler ved sentralanlegg og viktigheten av fokus på HMS. Forventede resultater ved bruk av sentralanlegg var eksempelvis reduksjon av verktøyslitasje, økt levetid på væsken og redusert tid på bytte av væske. I tillegg vil det gi bedre HMS. Et interessant emne som ble berørt er nye europeiske direktiver (REACH) som vil tre i kraft til neste år. Dette vil innebære nye regler til merking og klassifisering av kjemikalier. En del kjemikalier vil merkes som helsefarlige og vil følgelig ikke bli benyttet i like stor grad som i dag. Utfordringen er at nye miljøvennlige kjemikalier ikke nødvendigvis er like gode eller blir dyrere. Det oppfordres til å sette seg inn i de nye reglene allerede nå og lage en plan for hvordan man skal møte de nye kravene.

Neste leverandør var Knut Faugli fra Sverdrup Steel AS. Han informerte om avanserte materialer og om ulike standarder.

Fra Kongsberg Terotech AS snakket Jarle Gjøsæther blant annet om forebyggende vedlikehold og viste hvordan man kan bygge opp et forebyggende vedlikeholdsprogram inn i et ERP-system og få store gevinster:

- Gjør man denne jobben på en skikkelig måte vil man redusere kostnader knyttet til vedlikehold, maskinstans og redusere antall feil.

Gjøsæther presenterte også et online vedlikeholds- og produksjonsovervåkingssystem under utarbeidelse som heter Green Monitor. Dette systemet kan gi brukerne full oversikt over alle produksjonsenheter og kan gi store besparelser.

Siste leverandør på podiet var Baard Røsvik fra Kongsberg Devotek AS. Han mener det er nødvendig at bedriftene satser på kontinuerlig innovasjon.

- Kontinuerlig forbedring er ikke nok, det må være kontinuerlig innovasjon. Vi må skape innovasjonsbasert ledelse: IDEA Management. Det er det viktigste for å skape suksessfulle bedrifter.

Fra Opplæringskontoret Tekniske Fag Sunnmøre stilte daglig leder Ruth Astrid Rødal. Hun fortalte om hvordan Opplæringskontoret Tekniske Fag Sunnmøre jobber for å knytte kontakt mellom medlemsbedriftene og skoleelever. Et av tiltakene var at man hadde innredet en egen lastebil med CNC-fabrikk inni.

- Med denne mobile CNC-fabrikken kjørte vi rundt til skolene og demonstrerte hvor spennende det er å jobbe i mekanisk industri. Opplæringskontoret er eid av medlemsbedriftene, er en forening og driftes som en bedrift. Formålet vårt er å markedsføre medlemsbedriftene og sikre langsiktig rekruttering. Gjennom vårt arbeid bidrar vi blant annet til innkjøp av nye maskiner til skoler. Du kan lese mer om oss på www.okteknisk.no

Siste foredragsholder var Kai A. Olsen, professor ved Høgskolen i Molde. Han avrundet den faglige delen av Brukermøtet med å snakke om digital kompetanse og hvordan utnytte denne.

- I en verden som blir mer og mer IT-basert er det avgjørende å ha god digital kompetanse. Med digital kompetanse mener jeg ikke å kunne bruke Facebook eller være flink til å bruke nettbrett. Digital kompetanse er evnen til å lage IT-systemer eller å kunne se helt nye bruksmuligheter med eksisterende teknologi. For å bli god på dette behøver man utdanning og erfaring. Hvem er det som styrer høyere utdanning i Norge? Er det det offentlige, arbeidstakere eller arbeidsgivere? Nei, det er 19-åringene! Studiestedene er betalt for hver eksamen og hver grad, og de er avhengig av å fylle opp med studenter. Det er stort sett 19-åringer som det fylles opp med. Så utfordringen vår er å påse at disse studentene får den nødvendige IT-utdanningen som kan gi norske bedrifter en konkurransefordel.

Olsen brukte Oshaug Metall som ett av flere eksempler på riktig utnyttelse av IT.

- Denne bedriften har tatt IT på alvor og har gjennom en vellykket IT-strategi skap seg konkurransefordeler i sin bransje, konkluderte Olsen.

Gjennom hele første dag var det leverandører som stilte ut sine produkter. Thor og Liv Hennum, fra CCS AS, viste produksjonssystemet PRO-M og Olaf-Magnus Olsen fra Hatteland Computer AS demonstrerte forretningssystemet RamBase mens tilhørerne fikk noe å leske seg på.

Tradisjonen tro var det festmiddag på kvelden. Deltakerne møttes på Fiskerimuseet/Holmbua og fikk en underholdende aften med Serveringsteateret som fikk alle til å trimme lattermusklene.

Andre dag av Brukermøtet ble viet til bedriftsbesøk. Det ble båtavgang fra Ålesund til Sperre Industri AS på Ellingsøy. Her var det omvisning, før ferden gikk videre til Ekornes AS i Sykkylven. Her var det omvisning og faglige presentasjoner i storsalen. Siden gikk båten tilbake til Ålesund.

Brukermøtet ble avsluttet med besøk og omvisning hos NMK - Norsk Maritimt Kompetansesenter og Rolls-Royce Marine Technology and Training Centre.

Neste Brukermøte gjennomføres 11. og 12. november ved Fevik Strand Hotel på Sørlandet. Hovedtema denne gangen er valgt til "Økt effektivitet i produksjon".

- Dette er et tema de fleste produksjonsbedrifter, leverandører av maskiner, verktøyer, utstyr og systemløsninger samt kompetansemiljøene er og må være opptatt av, spesielt i et høykostnadsland som Norge, uttaler Leif Estensen, senior rådgiver i Sintef og sekretær i NBF.

En kapasitet fra Porsche tar turen fra Tyskland for å holde hovedinnlegget om effektiviseringsprosesser i bilindustrien, og da med tanke på læringseffekter og kompetanseoverføring til deltakerne. De øvrige foredragene vil bli gitt av norske produksjonsbedrifter og være knyttet til hovedtema og om hvordan disse bedriftene tenker og har lykkes med å oppnå økt effektivitet og forbedret konkurranseevne. Dette er bedrifter som Tore Olsen Produksjon AS, Kristiansand Skruefabrikk & Mek. Verksted AS, Oceaneering Rotator AS (som alle skal besøkes på dag 2), Mjøs Metallvarefabrikk AS og noen til. Fra leverandørene blir det temainnlegg om nye maskiner og konsepter for effektiv produksjon, 3D-printing, datafangst, dokumentasjon og arkivering. National Oilwell og OFIR tar opp til diskusjon et annet og viktig tema som er hvordan sikre den riktige utdanningen, opplæring og rekruttering. På kommende samling avholdes også årsmøte med valg av et ekstra styremedlem fra industrien.

NBF har i dag rundt 150 medlemsbedrifter, hvor hvert medlem kan ha så mange kontaktpersoner de måtte ønske. Alle er velkommen til å delta på Brukermøtene, også ikke-medlemmer for å gjøre seg kjent med denne møteplassen. Styremedlemmer i dag er Aril Digernes (Digernes AS), Inge Brigt Aarbakke (Aarbakke AS), Ove Johan Aklestad (OFIR), Lars Aakre (Frank Mohn Flatøy AS), Olav Dyrkorn (Brunvoll AS), Tone Lindberg Hofstad (Habutech AS), og Leif Estensen (SINTEF og styreleder) som kan nås på 930 58 759 og leif.estensen@sintef.no