Varmegjenvinning gir "Mer trykkluft med mindre energi"
Mer effektivt enn dette går ikke. Kjelene til trykkluftanlegget taler for seg selv. Manuel Baumgarten, leder for vedlikehold på anlegget i Eitorf der ZF Friedrichshafen AG produserer støtdempere, har selv hengt dem opp der. Alle som kommer inn i dette rommet opplever hvor effektivt og økonomisk anlegget fungerer og blir minnet på hvordan det så ut her før Kaeser-anlegget ble installert. Nå er det klart for alle at anlegget er Baumgartens «baby».
I 2010 må man ha følt at man var i maskinrommet til en gammel Mississippi-damper. Grunnen til det var det gamle trykkluftanlegget. Et sammensurium av forskjellige komponenter som gradvis hadde blitt tilføyd i løpet av 35 år. Anlegget gjorde forsåvidt jobben sin, men Baumgarten visste at dette anlegget måtte ut. Det var gammelt og sløste bort store mengder energi. Hvordan overbeviser man ledelsen om å investere et anslått sekssifret beløp i euro? Det finnes bare én måte: Det må være energiøkonomisk lønnsomt.
Bare ingen produksjonsavbrudd!I Eitorf går det daglig 30.000 støtdempere fra tre bånd. Det vil si cirka syv millioner støtdempere årlig. Bånd som aldri står stille, selv ikke om natten. Produksjonen stopper bare om helgen for å sette i gang igjen søndag kveld. Ethvert produksjonsavbrudd koster derfor mye penger. Derfor var det ikke bare elektromester Adolphs som var skeptisk: Ville det gå bra å skifte en kompressor under drift? Hvis man ikke ville fortsette som før, var dette en risiko man måtte ta.
Hvem våger seg på det?
Da man hadde bestemt seg for utskifting, handlet det om å finne en leverandør som var voksen for denne oppgaven.
Sivilingeniør Norbert Hages, teknisk rådgiver for Kaeser-avdelingen i Bochum, tok saken. Etter flere samtaler med Baumgarten lette Hages etter et argument som skilte Kaeser fra konkurrentene og lovte kunden en klar fordel.
Den tilbudte driftsmodellen Sigma Air Utility lovte bildelleverandøren nøyaktig den fleksibiliteten og risikoreduksjonen de trengte. I tillegg garanterte man forsyningssikkerhet og minimale produksjonsavbrudd. «Det var en begynnelse», husker Kaeser-ingeniøren. Men kunden krevde mer. Fantes det ikke en måte å utnytte varmen som gikk opp i røyk, på en fornuftig måte? Norbert Hages tenkte seg om.
Varmegjenvinning er gratis energiForslaget fra Kaeser ble godt mottatt. Varmegjenvinning er ikke bare økologisk fornuftig, den økonomiske faktoren måtte heller ikke undervurderes. Men ville spillvarmen holde til å varme opp støtdemperrengjøringsbadet til 60 °C?
Ideen var for god til å ikke teste det ut. Det måtte tas en avgjørelse.
Komplett sanering og driften går videreOg så kom endelig svaret fra Eitorf:
- Herr Hages, vi vil gjennomføre prosjektet med Kaeser.
Den enkle demonteringen og monteringen av trykkluftanlegget var ikke hele jobben. Hele rommet ble rensket og sanert fra grunnen av.
Fem kompressorer og fire kjøletørkere ble installert. Ledninger og rør av rustfritt stål som fører varmtvannet til rengjøringsbadet. I tillegg sørget en spesialbedrift for hydraulisk utjevning og innstilling av pumpe- og temperatursensoren, samt optimering av varmemåleren.
Med en styreenhet og en treveisventil skal temperaturen i rengjøringsbadet holde en konstant temperatur på 60 °C. Skulle det ikke være tilstrekkelig varmtvann tilgjengelig, starter gassoppvarmingen. Det var planen.
Etter monteringen fungerte alt feilfritt. Bare varmegjenvinningen fungerte ikke helt som den skulle. Manuel Baumgarten og Norbert Hages var skuffet. I stedet for det maksimale 76 prosent var det bare 45 prosent av den brukte elektriske energien som ble gjenvunnet. Målinger over et lengre tid avslørte ikke noe nytt. Uansett hvordan man stilte inn og finjusterte anlegget endret ingenting seg. Var det mulig at disse resultatene ikke var riktige? Og hva skyldtes det hvis de ikke var det?
Feilen funnet og rettet opp Etter et par ukers rådløshet kom den reddende ideen. Målingene ble foretatt kort før et rørbend der varmt vann ble blandet med kaldt. Dermed oppstod det uønskede virveldannelser som gav feil måleresultater. Feilkilden var avslørt.- Man blir aldri utlært, sier Norbert Hages, og legger til:
- Det holder ikke å installere et anlegg. Alle installasjonene våre er individuelle løsninger. Man oppnår ikke fremragende resultater med ferdiglagde løsninger.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Innsatsen har lønt segNå leverer alle målingene korrekte resultater. Tilsammen oppnår man en optimal varmegjenvinningsgrad.
- Det kan man være stolt av, sier Hages. Og diplomingeniøren Baumgarten er fornøyd:
- Vi sparer 114.000 € i energikostnader per år. Ganske enkelt fordi anlegget fungerer så effektivt. I tillegg kommer en kostnadsbesparelse på mer enn 34.000 € fra varmegjenvinningen. Bare det tilsvarer varme for 40 eneboliger i året. Pluss 25.000 € i vedlikeholdskostnader. Sånt blir det penger av. Selv om kompressorene startes en halv time tidligere søndag kveld for å få rengjøringsbadet opp til riktig temperatur, sparer ZF en betydelig sum bare med dette tiltaket.
CO2-reduksjonen er like imponerende. Hvis man går ut fra en innsparingsekvivalent på ca. 1667 KWh per tonn CO2, gir reduksjonen i strømforbruket (760.000 KWh) sammen med utnyttelsen av spillvarmen (960.000 KWh) en reduksjon av CO2-utslippene på rundt 1000 tonn per år.
Investeringene er spart inn for lenge siden. Manuel Baumgartens har derfor grunn til å være stolt. Ikke minst fordi det var et krevende og utfordrende prosjekt som krevde en god porsjon utholdenhet fra alle de involverte.
- Etter fem år hadde mange andre trykkluftleverandører helt sikkert trukket seg, oppsummerer "Mr. Contracting", som Baumgarten kalles i firmaet. Og han sier med et smil:
- Men vi gav oss ikke. Heldigvis for oss, og for Kaeser.
For mer informasjon se: www.kaeser.no